Flyet gikk 28.mars, klokken 09.20.
Da jeg kom fram til skranken gjorde jeg de vanlige tingene: avla pass og billett. Det som overhode ikke stemte var at damen i skranken brukte usedvanlig lang tid. Etter 5 min med iherdig trykking på tastaturet trodde jeg at alt var i boks, men slik var det absolutt ikke.
Det viste seg at billetten min ikke var gyldig før om nøyaktig en måned. Billetten var bestilt til 28.03, ikke 28.02. Damen i skranken bad meg gå til flyselskapets servicekontor, og be dem gjøre om på billetten.
Etter å ha stått i kø bak noen meget trege “I don’t know” Kinesere var det omsider min tur. Service-kontor-damen var tydeligvis ikke av type”morgenfugl” kategorien. 15 minutter med kaffeslurping og sikte innstilte tastetrykk kom beskjeden, som jeg absolutt ikke hadde forestilt meg: “Vi har ingen ledige plasser på våre fly før tidligst 3.mars. Det eneste hun kunne gjøre var å sette meg på en venteliste, som kostet 50 euro pr. dag.
Jeg fikk rett og slett litt panikk etterfulgt av “shaking stevens”. Hva nå? 1 time til avgang og ingen gyldig billett. Dette flyet må jeg være med eksamen er like rundt hjørnet.
Jeg hiver baggen på ryggen, og setter muligens ny 60 meters rekord mot innskjekkingsluken før skoene hekter i hverandre å tidenes tryn er et faktum. Analysen av fall-smerten fikk vente.
Omsider var innskjekkingsluken foran meg igjen. Jeg bestemte meg for å dra igang litt løgn: “Servicekontoret sa at dere bare skulle sjekke meg inn, det at flyet er fullt er feil”.
I en kombinasjon av lang kø og ingen kontakt med servicekontoret på sambandet gikk innsjekkingsdamen ” fem på”. Hun gav meg kortleseren med påskrift 50 euro. 10 sekunder etter stod jeg med billetten i hånden.
Heiv meg avgårde igjen, med kun ett mål for øyet, nemmelig å være først i køen ved gaten.
45 min seinere satt jeg i ett bokstaveligtalt smekkfullt fly med plass ved exit utgangen. Det viste seg at jeg fikk igjen for strevet.
Er ikke like sikker på at portugiseren syntes det var like hyggelig med en gjennomsvettet og blodig nordmann ved sin side.
Om det var noen som måtte lide av mitt litt spektakulære påfunn, vet jeg ikke, men det var snakk om eksamen eller ikke!
1 Comment for Hjemme etter ett drama uten sidestykke
Andreas H | May 13, 2010 at 8:37 am


HAHAHA, fin fortelling Truls! Viktig å være litt frempå når ingen på flyplassen gidder å hjelpe til;)
ps. Blodharry med egen hjemmeside;)