Den strabasiøse overgangen fra 6 minutter til 5 minutter er oppnådd!

Etter at jeg perset meg til 6:01.3 på romaskin i desember, har jeg levd i troen på å bikke 6 minutter dette året.

I dag, 18/3 var tiden inne for ta farvell med 6 minutterstallet. Skulle jeg klare dette måtte både hode og beina gå 110% inn for det. Følte meg veldig pigg i kroppen før start samtidig som 5000m persen noen dager før gav mersmak.
Raceplanen var klar, gå ut hardt, legge meg ned midtveis og avslutte ned mot start splitten.

Starten gikk, og beina tok fullstendig overhånd. Starten ble muligens noe hard da første 500 m gikk på 1:26. Jeg fikk kontakt med meg selv igjen, og beordret meg selv til 1:31. Derifra og inn var kampen mellom 5 og 6 tallet igang. 5:57, 5:58, 5:59, 6:00, 5:59, 6:00, 5:59, 6:00 osv…
Da jeg passerte siste 800 m trodde jeg tidenes sprekk var ett faktum! Men tanken på å slippe 5 tallet var ikke aktuelt. Nå hjalt det å berge skinnet sitt over til siste 500m, klarer man det sprekker man ikke. De siste 500m føltes som en evighet. Heldigvis klokket jeg meg inn til 5:58,4.

I mål ble det ikke mye bedre. Faktisk verre, brukte 40 minutter med oppkast og frebrilsk pussting, før jeg endelig kunne nyte 5 tallet.

Men det var absolutt verdt det!

Resultatene fra denne testuken:
5000m: 16:13,5
2000m: 5:58,4

No tags